Dr. Reinhold Voll - Ett av mange medisinske genier

Dr. Reinhold Voll var født i Berlin i 1909 og døde i Baden-Baden i 1979. Han var utdannet lege og i tillegg var han også homøopat og akupunktør. Denne kombinasjonen er selv i Tyskland nokså oppsiktsvekkende, men kanskje ikke så uvanlig som her i Norge. Kanskje med unntak av de to legene Vilhelm Schjelderup og Bjørn Johan Øverbye, som begge har fått smake pisken fra ortodoks skolemedisinsk hold. Man skal ikke gjøre mye i retning den såkalte "alternative medisin", før det luktes hekseblod og inkvisitørenes ryttere er i full gang. Det farmasøytiske kartell, har sine lange tentakler. Og styrer alle myndigheter i alle land. Også Norge.

Dr. Voll tilhører etter min forstand de virkelige store geniene innenfor medisinen, på linje med homøopatiens far Dr. Samuel Hahnemann. Eller amerikaneren Dr. Royal Raymond Rife, oppfinneren av supermikroskopet. Og som i tillegg oppfant et frekvensapparat, som virket ett hundre prosent mot kreft og samtlige infeksjonssykdommer. Fordi frekvensene eleminerte alle skadelige mikroorganismer. Også de som ligger til grunn for kreften. 

Dr. William Koch, var også amerikaner av tysk opphav. Han oppfant også en krefkur som virket med ett hundre prosent. Han ble drept i Sør-Amerika i 1967 under "mystiske omstendigheter".

Ellers kan jeg nevne den kjente amerikanske urtekurmannen Harry Hoxey, som i løpet av et langt liv behandlett 36.000 kreftpasienter med glimrende resultater. Han ble arrestert 100 ggr og flyktet til slutt til Mexico.

Eller kanskje jeg skulle nevnt Nobelpris-vinneren Dr. Linus Pauling, som gjorde banebrytende arbeid i sin forskning om C-vitaminets fantastiske virkning i høye doser. Eller Gaston Naessens fra Canada, som i likhet med Rife også fant opp et enda bedre supermikroskop, som forstørret hele 100.000 ganger. Og som dessuten også fant opp en billig kur mot kreft, basert på enkle midler.

Jeg kunne nevnt flere i fleng. Felles for dem alle er at de ble knust av den medisinske mafia. Og ikke å forglemme de evige bakomsvevende nyttige idioter som kalles "helsemyndigheter". Alltid på de mørke krefters side.

Den franske biologen og fysikeren Jaques Benveniste forsket på homøopati og fant via dobbel blindtester, til sin egen store forundring, ut at homøopati virket utmerket. Han skrev i Nature om forskningen sin. Og mistet  umiddelbart jobben som leder i Frankrikes mest prestisjefyllte institutt for fysikk og biologi. Han døde beleilig under en hjerteoperasjon i 1998.

Kanskje er det største medisinske geni noensinne amerikaneren Dr. Raimond Royal Rife, som oppfant et prismemikroskop som forstørret hele 60.000 ggr. Dermed kunne han studere bakterier og virus i levende live. I tillegg fant han også opp en billig kur med et frekvensapparat som drepte allie mikroorganismer. Hans kreftkur virket 100 prosent. Han ble en trussel mot monopolinsustrien.  

Hvorfor mikroskoper som tjener de medisinske fremskritt ble knust? Rett og slett fordi disse mikroskopene truet monopolmedisinens økonomiske profitt. Deres higen etter profitt er ustoppelig. Sannheten må for all det stanses hvis den er for avslørende. Deres kontroll over politikere og myndigheter er total. 

Hvis man under mikroskopet kan studere levende bakterier som beveger seg, vil man jo også kunne se når de dør. Og da kan man jo også finne ut om det er naturmedisinen eller skolemedisinen som virker best. Eller om det er den klassiske homøopatien? Eller kanskje det er den mer moderne homøopatien - h o m o t o x i k o l o g i e n - som er best? 

Tenk hvis det da ble avslørt at skolemedisinens patentbeskyttede gifter, virker dårligst?  

Med sine enkle og billige kurer som virker ett hundre prosent mot samtlige infeksjonssykdommer, kreft inkludert, ble disse ærlige, idealistiske og fantastiske vitenskapsmennene knust én etter én. Dette skjer ikke bare i verstingen USA, men i alle land.

Den svenske legen Dr. Björn Nordenström, som oppfant en enkel kreftbehandling hvor han elegant tørker ut kreftsvulster med en billig strømbehandling, to nåler og et batteri, måtte i perioder flykte til Kina, hvor han ble tatt i mot med åpne armer. I dag er han tilbake i Sverige. Ettersom jeg forstår har hans sønn overtatt etter ham på Karolinska.

Dr. Rifes mikroskop ble altså i 1936 knust bokstavelig talt sønder og sammen. Hans bøker, skripter og vitenskaplige arbeider likeså. Selv om han til slutt vant i retten, så endte han sine dager som alkoholiker og nervevrak i 1974. Neassens fikk mikroskopet sitt tilbake, såvidt.

I USA var det Morrish Fishbein, den iiherdige kvakksalverjegeren som i hele 40 år førte an hekseprosessene mot alle naturleger og homøopater i landet. Han var formann i legeforeningen, og redaktør i legetidsskriftet like lenge. Og hadde ubegrenset makt og midler til å rettsforfølge hvem det måtte være. Mest sannsynlig var han mind controlled av CIA.

Kom derfor ikke til meg og fortell at kreften er en gåte. Det er den ikke. Den "gåten" ble løst allerede for minst 90 år siden. Kreft kunne vært utryddet fra denne planeten med ett hundre prosents virkning, hvis man hadde villet. Og hvis ikke verden hadde vært styrt av ondskapens skjulte diktatur.

Sykdommen kreft alene, sysselsetter fire ganger så mange folk som det fins kreftpasienter. Kreft er blitt en industrivirksomhet. Hver dag dør det bare i USA et antall kreftpasienter som tilsvarer et fullsatt Bowing-fly. Hva hadde skjedd hvis det virkelig styrtet ned et Bowing fly hver dag, år ut og år inn? 

Kom heller ikke til meg med en bøsse fra Krefteforeningen. Den putter jeg ikke penger oppi.

Les boken "Politics in Healing" av Daniel Haley, så får du et lite innblikk i den medisinske mafias kartellvirsomhet. Eller kanskje "The Medical Mafia" av den kanadiske legen Gislain Lanctot, som ble avsatt som lege i samme øyeblikk boken kom ut. (Den er oversatt til dansk: "Den medisinske mafia"). Det er vel overflødig å nevne at også hun ble kjørt gjennom "rettssystemet" og tapte. 

Finns der en tilsvarende medisinsk fordekt mafia også i Norge?

De fleste tror at Norsk Folkehelseinstitutt er et statlig organ til fremme for folkets helse. Det er det ikke. "Folkehelsa" er en ulv i fåreklær som er opprettet og finansiert av Rockefeller Institute, og har som oppgave å promotere vaksiner for å tjene sine milliarder. Deres budsjetter er hemmelige, deres overføringer fra Rockefeller likeså. Direktøren er søster til vår statsminister. Folkehelsa får fullstendig gratis reklame og pressedekning i Dagsrevyen hver eneste høst, når det skal vaksineres for "årets influensa." Vi kjenner jo alle svineskammen.

Folkehelsas argumentasjon mot å offentliggjøre budsjettene sine, er at de ikke vil røpe for konkurrentene hva de tjener. Tjener? Røpe for konkurrentene? Men produsenter Follkehelsa vaksiner da? Er det industrivirksomhet de bedriver? Vår alles kjære og kjente Folkehelsa?

Svaret er ja.

Hva med Tyskland? Har de tislvarende motstand mot skolemedisinen? Svaret er kanskje både ja og nei. Tyskerne har jo både lengre og sterkere naturmedisinske tradisjoner enn mange andre land. Selv om USA på 1800-tallet var et produkt av Tyskland, med sterke homøopatiske tradisjoner, så ble de der over dammen kjørt hardere enn noen andre land. Takket være et korrupt FDA. (Helsetilsyn).  

Jeg vil nok tro at også Dr. Reinhold Voll møtte en viss motstand i sitt arbeid, i likhet med alle andre ærlige pionerer og forskere innen medisinen. Han lå jo ganske langt ute på siden av den såkalte alternative medisin også. Dessverre vet jeg for lite om hans liv, men jeg vet at han fikk full anerkjennelse i Kina. Kineserne mottok ham med åpne armer.

Den indiske naturlelegen Dr. Leo Rebello kunne fortelle meg for noen år siden at han møtte Dr. Voll i sin tid. Og at den alternative medisinske foreningen Medicina Alternativa. stiftet av naturlegen Jayuasuria på Sri Lanka, innstilte Dr. Voll til Nobel-prisen i medisin. Visstnok etter at Voll var død. Dette var nok bokstavelig talt dødfødt. Også fordi denne foreningens seriøsitet uten tvil kan settes under lupen. For ikke å si mikroskopet. Foreningen fikk ikke en gang svar fra Nobel-komiteen i Stockholm    

Heilpraktikeren Adrian Lindeman, som jeg lærte metoden av i England, fortalte meg selvsagt en del om Voll. Og om hvordan metoden hans ble utviklet.

Voll var sønn av en arkitekt og vokste opp i Berlin. Han var svært musikalsk og ville bli pianist, noe han utmeket godt kunne blitt. Han spilte piano som en gud hele sitt liv, og kunne nok ha debutert som musiker.

Men så var det dragningen til arkitekturen da. Farens påvirkning vil jeg tro. Han brøt så med musikkstudiene, og begynte å studere arkitektur. Men så brøt han plutselig over tvers igjen. Og gikk over til å studere medisin. Heldigvis.

Han arbeidet i ung alder som idrettslege i Berlin. Men ble stadig mer frustrert og innså ganske snart at han egentlig ikke hjalp sine pasienter særlig mye. Han fikk familie, og flyttet til en flott leilighet i Hamburg, hvor han ågså åpnet praksis. Men så kom krigen og byen ble bombet. Familien Voll, med to barn, bodde i nærheten av Hauptbahnhof, et knutepunkt for engelskmennenes bombinger.

Derfor måtte familien flykte fra sin sønderbombete leilighet og dra sørover i Tyskland. De kom til en liten landsby i nærheten av Frankfurt, hvor hans kone var født og hadde familie. De fikk seg en leilighet, også der i nærheten av jernbanen. Denne gangen heldigvis ikke noe attraktivt bombemål for engelskmennene. 

Hans kone og nyfødte barn dør så i barselfeber. Men bare ett år senere gifter hans seg med sin sekretær, og de får senere to barn sammen. Hun blir hans trofaste støttespiller og sekretær resten av livet.   

Frustrasjonen over manglende resulater som lege, fikk ham til å søke alternative kunnskaper som akupunktur og homøopati. Han forundret seg over hvordan det hadde seg at akupunkturpunktene hadde forbindelser fra hudens ytre, og inn til kroppens organer. Det er jo i huden man finner mengder med sensoriske nervefibrer, som med lynraske impulser sender sine signaler rett opp til hjeren.

Men trådløse meridianer?

Voll var syk i hele sitt liv, pga at han var født med en defekt urinleder. Han ble i ung alder operert ved hjelp av ny svensk metode, som "skulle forlenge livet hans med noen år". Ble det sagt. Operasjonen var fullstendig mislykket. Men ved hjelp av sin egen metode, klarte Voll å holde de stadig tilbakevende infeksjonene i sjakk. Han ble 70 år. 

Han lurte på om kinesernes påstander om meridiansystemet var til å stole på. Meridianene følger jo ingen konkrete nerver, slik nervesystemet gjør. Som jo tross alt går langs konkrete tråder eller ledninger. Ja til og med opp gjennom ryggmargen, eller kroppens "stigeleding" eller hovedkabel, slik en elektriker ville kalt den. Og som formidler lynraske impulser opp i hjernen - og ned igjen. 

Men hva da med forbindelsene fra hudens såkalte akupunkturpunkter, og inn til de indre organene? Og hva med dette merkelige og sinnrike systemet av trådløse "meriadianer" som kineserne har mast om i tusenvis av år? Hva i allverden var dette for noe?

Har akupunkturpunktene direkte ledninger eller nervefibre fra huden og inn til de indre organer? Svaret er nei. Det er jo bare å åpne opp og se, så ser man jo fort at de ikke har det. Dette visste selvsagt Dr. Voll, og dette har også kineserne visst i århundrer. 

Men likevel så virker jo akupunkturen som formidlere av impulser! Det så han jo selv som akupunktør. Men hvordan?

Det var nettopp dette Dr. Voll ville finne ut av. Jeg kan tenke meg at han funderte lenge på dette. Men hvordan i allverden skulle man kunne forske på dette da? Det var jo ikke mulig å sende inn strøm i et akupunktupunkt, og så spore eller måle strømmen inne i organet på et levende menneske.

Menneskekroppen er jo ikke en dukke tross alt. Og han kunne jo ikke akkurat opptre som reneste Dr. Mengele heller, og eksperimentere på levende menneseker. Det var da han kom på ideen om å prøve på lik, dvs. nylig avdøde mennesker.    

Dermed gikk turen rett i kjelleren.

Og hva finner man i kjelleren på et sykehus? Jo, lik naturligvis. Dvs. døde kropper. Og den eneste levende der nede, er jo patologen. Onde tunger vil jo ha det til at de eneste legene som stiller riktige diagnoser, er patologene.

Nok om det.

Han spurte patologen om han var villig til å forske på akupunkturpunkter, og om de kunne finne ut om der virkelig var forbindelser mellom hudens punkter, og de indre organer. Dermed ga de seg i kast med å sende minimale strømimpulser inn i de mest kjente akupunkturpunktene. Samtidig som de festet et annet strømmottakende apparat, inne i de ulike organene.

Og straks de så at det andre apparatet svarte ved å gi signal fra seg, forsto de at kineserne hadde hatt rett i alle år. Der var virkelig forbindelser mellom bestemte punkter i huden, og kroppens indre oganer.

Dermed var en lang forskningskarriere igang. De lokaliserte over 300 akupunkturpunkter. Og fant at de flest punktene hadde, slik kineserne hadde sagt, forbindelse inn til organene. For eks. at de såkalte lungepunktene ledet til lungene, og tilsvarende for alle andre organer. Men de fant og så at kineserne tok litt feil her og der. De fant også punkter som kineserne slett ikke kjente.   

De fant at motstanden i huden på levende mennesker har en bestemt elektrisk norm. Med nøyere etteryn, fant de at denne motstanden også varierte, hvis de så målte nøyaktig på akupunkturpunktene til friske mennesker - kontra syke.

Var det slik at hvis en lunge var syk, så ville det tilsvarende akupunktur-punktet til lungen på tommeltotten, også vise feilmålig? Dvs. enten for lav eller for høy måling på apparatet? I forhold til huden ellers? 

En ingeniør fra München Peter Pitterling, hjalp Voll med å lage elektronikk som kunne måle hudmotstedsen. Apparatet ble kalt Dermatron. (derma=hud). Dermed kunne han også forske på levende mennekser, og ikke bare på lik.

Han fant etterhvert at hjertepasienter virkelig hadde svake målinger på hjertepunktene. Og at leverpasienter hadde tilsvarende feilmålinger på leverpunktne sine. Osv osv. 

Problemet var hvordan en skulle kunne bruke disse funnene til å bedre pasientenes helse med. Og om dette kunne få praktisk betydning for den behandling man kunne gi den enkelte pasient. Var det mulig å teste dette ut med elektronikk? Kunne ingeniøren Pitterling lage apparatet sitt utstyrt med en testenhet hvor man kunne få svaret på hvilke medisiner som var best?

Voll tok etterhvert i bruk denne diagnosemetoden på sine pasienter. Fikk han for eks. en hjertepasient, så målte han hjertepunktne på pasientens lillefinger. Og tilsvarende andre punkter for andre organer. Dermed kunne han gi pasientene sine homøopatiske midler, som var kjent for å stimulere for eks. hjertet. Eller tilsvarende lever. Han valgte medisinene ut i fra sin tidligere erfaring som lege og homøopat.

Men han visste fortsatt ikke hvilket av de ulike medisinene som var best egnet for den enelte pasient. Og han visste heller ikke om han kunne forvente seg bedring, i ethvert tilfelle. Men ofte slo det till for fullt. Pasientene ble virkelig friske. Han følte han var på sporet av en virkelig brilliant diagnoseteknikk. Men at han ikke var helt i mål.

Så en dag skjedde følgende:

Inn kom en hjertepasient som han ga seg til å måle, og hvor han fant avvikende målinger på hjertepunktene.

(Skal skrive om denne episoden senere - følg med, følg med).