Dr. Reinhold Voll var født i Berlin i 1909 og døde i Baden-Baden i 1979. Han var utdannet lege og nevrolog og i tillegg var han også homøopat og akupunktør. Denne kombinasjonen er selv i Tyskland nokså oppsiktsvekkende, men kanskje ikke så uvanlig som her i Norge. Kanskje med unntak av de to legene Vilhelm Schjelderup og Bjørn Johan Øverbye, som begge har fått smake pisken fra ortodoks skolemedisinsk hold. Man skal ikke gjøre mye her i verden i retning den såkalte alternative medisin, før det luktes hekseblod og inkvisitørenes ryttere er i full galopp. Den medisinske mafia som ledes av de farmasøytiske kartell, har sine lange tentakler, spredt langt utover og innover i alle kroker. Og som styrer alle myndigheter i alle land. Også Norge.

Dr. Voll tilhører etter min forstand de virkelige store geniene innenfor medisinen, på linje med homøopatiens far Dr. Samuel Hahnemann, eller Dr. Royal Raymond Rife, oppfinneren av supermikroskopet som forstørret 60 tusen ggr. Og som oppfant et frekvensapparat som virket ett hundre prosent mot samtlige sykdommer, fordi det eleminerte alle skadelig mikroorganismer. Eller William Koch, som også oppfant en krefkur som virket med ett hundre prosent. Eller urtemannen Harry Hoxey som behandlett 36 tusen kreftpasienter i sitt liv.

Eller kanskje jeg skulle nevnt C-vitaminens far Dr. Pauling, som også gjorde banebrytende arbeid i sin forskning. Eller Gaston Naessens, som i likhet med Rife også fant opp et supermikroskop, og kur mot kreft. Jeg kunne nevnt flere i fleng. Felles for alle disse er at de ble knust av den medisinske mafia og myndigheter. Rett og slett fordi disse mikroskopene truet monopolmedisinens økonomiske profitt. Deres djevelske higen etter profitt er ustoppelig. Og deres kontroll over politikere og myndigheter er total. 

Med sine enkle og billige kurer mot virker ett hundre prosent mot samtlige sykdommer, kreft inkludert, ble disse ærlige, idealistiske og fantastiske vitenskapsmennene knust én etter én. Dette skjer ikke bare i USA, som vel må sies å være verst, men i alle land.

Den svenske legen Dr. Björn Nordenström, som oppfant en enkel kreftbehandling hvor han elegant tørker ut kreftsvulster med en enkel og billig strømbehandling, tilkoblet to nåler og et batteri, måtte i perioder flykte til Kina, hvor han ble tatt vel imot. I dag er han tilbake i Sverige.

Dr. Rifes mikroskop ble knust bokstavelig og hans liv likeså. Selv om han til slutt vant i retten, og endte sine dager som alkoholiker i 1974. Dr. Koch ble drept i 1967. Harry Hoxey ble arrestert og fengslett over ett hundre ganger. Naessans ble rettsforfulgt naturligvis, men vant mirakuløst til slutt og fikk sitt mikroskop tilbake. 

Mafiaen vil ikke vite av mikroskoper som avslører medisinske sannheter. Derfor er dagens mikroskoper bare leketøy i forhold til de som Rife og Naessens i sin tid oppfant. Og som dessuten ikke dreper mikroorganismene. Derfor kan de studeres i levende live og i bevegelse. I motsetning til vår tids "moderne" elektromikroskoper, som bare forstørrer 2.500 ganger. Og som bare viser stillbilder av døde mikrober. Forskjellen på dette er enorm og helt avgjørende. 

Kom derfor ikke og fortell meg at kreften er en gåte. Det er den ikke. Den "gåten" ble løst allerede for minst 90 år siden. Kreft kunne vært utryddet fra denne planeten med ett hundre prosents virkning, hvis man hadde villet. Og hvis ikke verden hadde vært styrt av ondskapens skjulte diktatur. Sykdommen kreft alene, sysselsetter fire ganger så mange folk som det finne kreftpasienter.

Kom derfor heller ikke til meg med bøsse fra Krefteforeningen, og tro at jeg putter noe oppi den.

Les boken "Politics in Healing" av Daniel Haley, så får du et lite innblikk i den medisinske mafias kartellvirsomhet. Eller kanskje "The Medical Mafia" av den kanadiske legen Gislain Lanctot, som ble avsatt som lege i samme øyeblikk som boken hennes kom ut. (Er oversatt til dansk: "Den medisinske mafia"). Det er vel overflødig å nevne at også hun ble kjørt gjennom "rettssystemet" og tapte. 

De fleste tror at Norsk Folkehelseinstitutt er et statlig organ til fremme for folkets helse. Det motsatte er tilfelle. Folkehelsa er en ulv i fåreklær som er opprettet og finansiert av Rockefeller-dynastiet og har som oppgave å promotere vaksiner, og å tjene sine milliarder. Deres budsjetter er hemmelige, deres overføringer fra Rockefeller likeså. Direktøren er søster til vår statsminister. Folkehelsa får full gratis reklame og pressedekning i Dagsrevyen hver eneste høst, når det skal vaksineres for "årets influensa."

Deres entydige hensikt er ren profitt. Deres argumentasjon mot å offentliggjøre budsjettene, er at de ikke vil røpe for konkurrentene hva de tjener på vaksinene. Røpe for konkurrentene? Tjene på vaksinene? Men produsenter Follkehelsa vaksiner da? Er det industrivirksomhet de bedriver? Vår alles kjære og kjente Folkehelsa?

Javisst - det er jo det de er, vaksineprodsenter. Bare det, og intet annet. De er en del av Rockefellers globale farmasøytiske industrivirksomhet. Som eier 60 prosent av all legemiddelindstri i denne verden.

Dr. Voll møtte nok motstand i sitt arbeid, i likhet med alle andre ærlige pionerer og forskere innen medisinen, siden han også lå langt ute på sidefløyen av den såkalte alternative medisin. Dessverre vet jeg for lite om hans liv, fordi det har vært skrevet svært lite om ham. Jeg har imidlertid kontakter i Tyskland som møtte ham personlig, og som jeg har tenkt å spørre nærmere senere. Jeg vil derfor komme tilbake til hans liv og levned senere, når jeg vet mer.

Det han gjorde var å forske på akupunkturpunktene. 

Jeg vet ikke alle detaljene rundt Dr. Reinhold Volls liv og virke, av den enkle grunn at jeg aldri møtte ham selv. Eller møtte noen andre som kjente ham. Men noe er da blitt meg fortalt likevel. Adrian Lindeman som jeg lærte metoden av i England, fortalte meg selvsagt en del om Voll, og om hvordan metoden ble utviklet.

Voll var som nevnt innledningsvis nevrolog, akupunktør og homøopat. Han skal ha forundret seg over hvordan det hadde seg at akupunkturpunktene hadde forbindelser fra hudens yte, og inn i kroppens indre organer. Kanskje ikke så rart for en nevrolog, å forundre seg over slikt. Det er jo nettopp i huden man finner mengder sensoriske nervefibrer, som med lynraske impulser sender sine signaler rett opp til hjeren.

Men dette skjer jo tross alt langs konkrete nerver eller ledninger. Ja til og med opp gjennom ryggmargen, eller kroppens "stigeleding" - som en elektriker ville kalt den. Og opp i hjernen - og ned igjen. I lynraske impulser.

Men hva da med forbindelsene fra hudens såkalte akupunkturpunkter, og inn til de indre organene? Og hva med dette merkelige og sinnrike systemet av trådløse "meriadianer" som kineserne har mast om i tusenvis av år? Hva i allverden var dette for noe?

Har akupunkturpunktene direkte ledninger eller nervefibre fra huden og inn til de indre organer? Nei det har de ikke. Det er jo bare å åpne opp og se, så får man jo fort bekreftet det. Dette visste selvsagt Dr. Voll, og dette har også kineserne visst i århundrer. 

Men likevel så virker jo akupunkturen! Det så han jo selv som akupunktør. Men hvordan?

Det var nettopp dette Dr. Voll ville finne ut av. Jeg kan tenke meg at han funderte lenge på dette. Men hvordan i allverden skulle man kunne forske på dette da? Det var jo ikke mulig å sende inn strøm i et akupunktupunkt, og så spore eller måle strømmen inne i organet på et levende menneske.

Menneskekroppen er jo ikke en dukke tross alt. Og han kunne jo ikke akkurat opptre som reneste Dr. Mengele heller, og eksperimentere på levende menneseker. Det var da han kom på ideen om å prøve på lik, dvs. nylig avdøde mennesker.    

Dermed gikk han i kjelleren.

Og hva finner man i kjelleren på et sykehus? Jo, lik naturligvis, dvs. døde kropper. Og den eneste levende der nede, er jo patologen. Onde tunger vil jo ha det til at de eneste legene som stiller riktige diagnoser, er patologene.

Nok om det.

Han spurte patologen om han var villig til å forske på akupunkturpunkter, og om de kunne finne ut om der virkelig var forbindelser mellom hudens punkter, og de indre organer. Dermed ga de seg i kast med å sende minimale strømimpulser inn i de mest kjente akupunkturpunktene. Samtidig som de festet et annet strømmottakende apparat, inne i de ulike organene.

Og straks de så at det andre apparatet svarte ved å gi signal fra seg, forsto de at kineserne hadde hatt rett i alle år. Der var virkelig forbindelser mellom bestemte punkter i huden, og kroppens indre oganer.

Dermed var en lang forskningskarriere igang. De lokaliserte over tre hunde akupunkturpunkter. De fant at de flest punktene hadde, slik kineserne hadde sagt, slik og slik forbindelse. For eksempel at de såkalte lungepunktene ledet til lungene, og tilsvarende for alle andre organer. Men de fant og så at kineserne tok litt feil her og der. De fant også punkter som kineserne slett ikke visste om.     

Underveis fant de også ut at huden på levende mennesker har en bestemt elektrisk motstand. Med nøyere etteryn fant de at denne motstanden varierte hvis de målte nøyaktig på akupunkturpunktene. Det slo dem at dette kanskje kunne ha å gjøre med den heletilstanden til de ulike organene varierte.

Var det slik at hvis en lunge var syk, ville da det tilsvarende akupunkturpunktet til lungen på tommeltotten, også vise feilmålig? Dvs. enten for lav eller for høy måling på apparatet i forhold til huden ellers? 

En ingeniør fra München Peter Pitterling, hjalp Voll med å lage elektrinikk som kunne måle hudmotstedsen. Apparatet ble kalt Dermatron. (derm=hud). Dermed kunne han foske på levende mennekser, og ikke bare på lik.

Han fant etterhvert at hjertepasienter virkelig hadde svake målinger på hjertepunktene, og at leverpasienter hadde tilsvarende feilmålinger på leverpunktne, osv osv. 

Problemet var hvordan en skulle kunne bruke disse funnene til å bedre pasientenes helse med, og om dette kunne få praktisk betydnning for den behandling man kunne gi den enkelte pasient.

Voll tok etterhvert i bruk denne diagnosemetoden på sine pasienter. Fikk han f.eks. en hjertepasient, så målte han hjertepunktne på pasientens lillefinger, og tilsvarende andre punkter for andre organer. Dermed kunne han gi pasientene sine homøopatiske midler, som var kjent for å stimulere for eksempel hjertet, eller tilsvarende lever.Han valgte midlene ut i fra sin tidligere erfaring som lege og homøopat.

Men han visste fortsatt ikke hvilket av de ulike medisinene som var best egnet for den enelte pasient. Og han visste heller ikke om han kunne forvente seg bedring, i ethvert tilfelle. Men ofte slo det till for fullt. Pasientene ble virkelig friske. Han følte han var på sporet av en virkelig brilliant diagnoseteknikk. Men at han ikke var helt i mål.

Så en dag skjedde følgende:

Inn kom en hjertepasient som han ga seg til å måle, og hvor han fant avvikende målinger på hjertepunktene.

(Skal skrive om denne episoden senere - følg med, følg med).