Tidligere skrevet artikkel 'om meg selv'. Klikk her

HALLO I LUKEN.

Du er nå kommet til Norges farligste og mest heksejagete homøotoksolog, Atle Johan Løvaas. Selv etter tre rettsaker mot meg, helt til Høyesterett, har de ikke klart å knerte meg. Jeg er fortsatt oppegående og er dessuten æresmedlem av IMNHF. Dvs. Ikke Medlem av Noen Homøopatisk Forening. Du får selv ta sjansen på om du skal våge å lese videre. Eller om du skal våge å bestille time hos meg. Jeg tar kun alvorlig friske i kur. Husk det.

Den 3. mai 2005 ble jeg arrestert i min praksis, av fire poliser med ransakringsordre. Rett foran øynene på et fullsatt venteværelse, ble jeg geleidet ut gjennom dørene, kjørt i kasjotten på Bergen Politikammer, hvor jeg ble kledd naken og kroppsvisitert, anklaget for kvakksalveri.

Det måtte selvsagt hele fire poliser til for å raide meg og arkivskapet mitt. En av de to som geleidet meg ut dørene med håndjern i kufferten, er i dag politimester i Haugesund. To andre uniformerte Rambo-poliser trillet arkivskapet mitt ut, og førte det videre ned heisen til en like fullt uniformert bil med "POLITI" på alle sidene, parkert rett utenfor døren. 

Hva kvakksalveriet gikk ut på?

Jeg ble anklaget for å ha behandlet grønne staffylofysjomkokker og gule kikhostebakterier, samt tuberkulose som ikke var tuberkulose. Og for å ha sagt til en avis at en pasient av meg ikke hadde MS, men borreliabakterien på hjernen. Som om ikke alle vet at det ene fører til det andre. I tillegg hadde jeg også uttalt meg på nettet om vaksiner, noe som i seg selv er helt kriminelt. 

Dette er meget alvorlige forbrytelser mot menneskeheten, og viktig for samfunnet å gardere seg mot. For tenk om disse alvorlig friske menneskene skulle blitt enda mer alvorlig frisk som følge av min virksomhet? Det å stjele sykdommer fra legene kunne jo dessuten ha ført til det reneste anarki.

En dame fra Indre Arna skrev et brev til Helsetilsynet om at jeg hadde funnet tuberkelbakterier i bronkiene på hennes to barn. Hun gikk til helsestasjonen og fikk "bekreftet" at diagnosen min var feil. Det å stille feil diagnoes forekommer jo aldri hos legene. Og det å stille diagnose i det hele tatt for en homøopat, må jo være kriminelt.

Kunne det hende at min diagnose likevel var rett? 

Journalist Haakon Grønningen i VG skrev med feite typer i blekka si at jeg hadde stilt "Falsk Dødsdiagnose" på hennes to barn. Går det virkelig an å stille en falsk dødsdiagnose? Dvs. en dødsdiagnose som ikke er en dødsdiagnose? Er det da en dødsdiagnose? Dette ligger minst på Ex-Phil-nivå i logikk: Kanskje Erasmus Montanus kunne ha hjulpet oss her?

Og hvis den var rett? Hva da? Behøver man nødvendigvis å dø av å ha en tuberkelbakterie i bronkiene? Svaret er selvsagt nei. Millioner av mennesker har det samme over hele verden, og har kun tørrhoste som symptom. Man har ikke nødvendigvis "tuberkulose" fordi om man er bærer av en av de mange typer tuberkelbakterier.

Grønningen løy dessuten som vitne i retten, og sa at det han hadde skrevet i artikkelen sin var basert på lydbåndopptak av meg. Løgn! Ingenting av det han skrev om meg i VG, kom fra min munn, og var heller ikke festet til noen teip. Avtalen på forhånd oss i mellom, var at ingenting skulle skrives om, angående de to "tuberkulose-barna."

Slik kan en journalist foreta den straffbare handling det er å lyge som vitne i retten, uten å bli avkrevd bevis, og bedt om å avspille lydbåndet. Heller ikke av min advokat. Jeg snakket i intervjuet kun om min faglige virksomhet som utøver av homøopti, med spesialitet på virus og bakterier. Og dessuten om Dr. Reinhold Volls testemetode, som på en genial og enkel måte, kan identifisere tilstedeværelse av mikroorganismer i et hvert organ i kroppen. Via en elektronisk test (EAV) av ca 120 akupunkturpunkter.

Etter at jeg hadde vunnet ett hundre prosent i lagmannsretten, anket aktoratet, bestående av overstatsadvokat Walther Wangberg og politijurist Rudolf Christoffersen, til Høyesterett i Oslo.

Høyesterett ble ledet av intet mindre enn assisterende Riksadvokat. Slikt kaliber må til mot en homøopatiens Hells Angel, landets farligste kriminelle water-pusher. Og politisk ukorrekte anarkist. I Høyesterett fant de plutselig ut at jeg, både i byretten og i Gulating Lagmannsretten, var blitt ført i retten av "feile myndigheter".

Hvem var så disse "feile myndighetene"?

Jo, det var politijurist Rudolf Christoffersen, som kun hadde juridisk kompetanse til å føre småkriminelle utøvere i retten, med strafferamme på under 3 år. Som for eks. lommetyver på torget om sommeren. Og ikke straffesaker mot slike kriminelle storforbrytere som meg, som behandler friske folk med vann.

Han opptrådte derfor i retten som en juridisk kvakksalver, uten de nødvendige verken medisinske eller juridiske kvalifikasjoner, til å føre de to sakene mot meg. At han i tillegg også var utdannet sykepleierske, hjalp lite. Han satt med en medisinsk ordbok og bladde febrilsk hver gang han hørte ord som var ukjent for ham. Det hele var tragi-komisk. 

Hvem var det så som skulle ha ført saken?

Det var naturligvis Herr Überstasiadvokat Wangberg selv. Han hadde nok hatt de rette og nødvendige kvalifikasjoner. Hvorfor han ikke førte saken selv, kan man bare undres over. Min advokat hadde nemlig sendt et brev til retten allerede før vi møttes i byretten, og påpekt nettopp dette med at politijuristen Rudolf ikke var kvalifisert.

Hvis dommeren hadde tatt dette brevet til etteretning, hadde han bare måttet be alle pakke sammen, og dra hjem allerede første dagen. Da hadde det ikke blitt noen rettssak i det hele tatt. Men da hadde de heller ikke kunnet rane felleskassen for alle millionene, som de gavmildt delte ut til alle aktørene på begge banehalvdelene.

De tre rettssakene som kostet skattebetalerne millioner av kroner, er godt anvendte penger som hever landets brutto nasjonalbudsjett.

Det var selvsagt viktig å beholde joker-kortet om "feile myndigheter" godt skjult i ermet, til senere bruk om nødvendig i Høyesterett. Dvs. hvis de innså at de ikke klarte å knerte meg der heller.

Og det var jo nettopp det som skjedde. For når de ikke klarte å dømme meg på lovlig og rettskaffent vis, måtte de konstruere opp at jeg var forfulgt av "feile myndigheter." For så å stryke hele saken fra historiens rulleblad. Slik klarer de med et pennestrøk å gjøre en rettsskraftig dom, om til en ikke-rettskraftig. Hvorfor? For ikke å skape presidens, naturligvis.

Dette er Retts-Norge.  

Hvis dette skitne knepet hadde skjedd i Italia, hadde man i alle fall ristet på hodet og snerret "mafiosa" mellom tennene. Men her i demokratiet Norge er det ingen som verken rister på hodet, eller snerrer mellom tennene.

Rett og slett fordi pressen er kontrollert av makteliten, og holder kjeft om det hele. Folk aner derfor ingenting om dette. Men spør om ikke de vet hvilken heksedoktor og kvakksalver de har lest om i VG og BT.    

For etter at saken ble avvist av Høyesterett, med det resultat at jeg dermed plutselig verken var tiltalt eller frifunnet, gikk Wangberg ut i Bergens Tidende og proklamerte at jeg var blitt utsatt for en "polititabbe."

At han egenhendig hadde ført regien for hele "polititabben" i kulissene selv, sa han selvsagt ingenting om. Det fins hauger av saksdokumenter med både hans og hans kollega Erik Stolz-Nielsens underskrifter på, som beviser dette.

Wangberg fremstilte meg i avisen som om jeg fortsatt var en lovbryter. Han sa også at jeg bare måtte passe meg, for ellers skulle de nok ta meg ved neste korsvei.

Det å offentlig trakassere og fremstille en lovlydig borger frikjent i retten, som om han likevel er en lovbryter, er straffbart. For en offentlig tjenestemann er dette sågar ekstra skjerpende, med en strafferamme på 6 års fengsel.  

Bergens Tidende, maktelitens lydige puddel, skrev selvsagt bare det de fikk beskjed om.

Når så menneskerettsorganisasjonen Fampo ved Dag Hiåsen tar saken i sine hender, og går til anmeldelse av Walther Wangberg til Riksadvokat Busch - for å ha trakassert meg offentlig på det groveste i BT - så havner saken selvsagt hos Politistatens eget Steinknuseri: Spesialenheten for Politisaker.

Med en henleggelsesprosent på effektive 99.5%, arkiverer Politienheten så umiddelbart saken i all hast i "Det runde arkiv" dvs. papirkurven.

Når Fampo så ytterligere rapporterer saken til Amnesty International, var deres Goddag-mann-økseskaft-svar omtrent på samme nivå.

Det er jo derfor uforståelig at det i løpet av de siste 12 årene har valfartet ca. 3-4000 alvorlig friske pasienter helt frivillig til meg - for å bli tatt i kur for sine innbildte sykdommer. Kanskje bare slått av Snåsa-mannen, har de kommet til meg fra Stockholm i øst, Canada i vest, Monaco og Østerrike-Ungarn i sør-øst. Og ikke å forglemme Tromsø i nord.

Og alle sammen har de selvsagt vært hypokondere.

Men det har jo også valfartet noen stykker langveisfarende til fastlegen min i Sandviken også. I alle fall helt ute fra Laksevåg.

Men ingen av disse  var selvsagt hypokondere.

atle.